Gystadmarka Avis

Har du noen gang angret på alle livsvalgene dine – før alarmen i det hele tatt har ringt? Denne guiden tar deg med på den brutale (men altfor ærlige) reisen fra Tiktok-scrolling til en vandrende kropp uten sjel og triste spillelister – på 11 trinn. Her får du et innblikk i en ærlig (og overdreven) skolehverdag, slik den føles for elever som har tatt altfor dårlige valg … igjen. 

Kvelden før: En rekke med dårlige valg 

Du setter på en alarm, 06:45, selv om du vet du vil slumre den minst 3 ganger – eller sove gjennom, men det føles riktig og du føler deg ansvarlig så du gjør det likevel. Så velger du å åpne TikTok for å «scrolle litt» før du legger deg. 

Vi alle vet at det var det dårligste valget du kunne tatt.. 

Foto: Liv Cecilie Nilsen                    Illustrerer: Alle alarmene man ikke hører. 

Nå har du lært hvordan man kan lage sushi av potetmos, fulgt opp med en 2 minutters lang krangel mellom to papegøyer og sett 14 videoer av katter som sier «hallo». 

Du sovner til slutt … 02:38. 

«Det går bra, 4 timer er nok» – nei, det har aldri vært det.. 

Trinn 1: Våkne fra de døde 

• Alarmen går og det høres ut som en nødalarm og du må i full beredskapsmodus. Det føles ut som at du har blitt kjørt over av tre busser og blitt truffet av et fly. 

• Kroppen har kanskje klart å sette seg opp, men sjelen er fortsatt på reise mellom tid og rom. 

Trinn 2: Stirr inn i veggen 

• Sitt på sengekanten og stirr inn i veggen mens du revurderer hele din eksistens: – «droppe ut av skolen?», «ta første båttur til Bangkok og aldri se deg tilbake?» 

Trinn 3: «Morgenrutine» (du har ingen rutine …) 

• Tunge steg mot badet, du ligner en zombie, mørke poser under øynene og har støl nakke. Du stirrer inn i speilet og ser en person som: 

1. ikke vet hvilken dag det er 

2. ikke vet hva eller hvor de er 

3. er 1 minutt unna å gå i pysjbuksa 

• Frokost? Hvis du rekker, spiser du én Corn Flake, ingen melk, rett fra boksen. 

Trinn 4: Pakk baggen: 

• Med pakk baggen menes: Kast alt ned i baggen. Er du heldig har du litt mat igjen i matboksen fra forrige uke. 

Foto: Liv Cecilie Nilsen     Illustrerer: Desperat elev som løper for livet (bussen) 

«Jeg får nok låne av noen» – Spoiler: Nei, du får ikke det. 

Trinn 5: Transport – et kapittel i lidelse 

• Du løper mot bussen sånn om du er på siste strekning i OL-finalen, selv om du vet at du ikke rekker den. 

• Bussjåføren ser deg, vet du skal på bussen, lukker døra med et smil og kjører videre med en urettferdig god følelse. 
• Du får øyenkontakt med en klassekamerat som tar samme buss som deg, han later som at han ikke dømmer den og gir et dårlig forsøk på å ikke le (du kan lese han som en bok, du vet han ler av deg og du vet han dømmer deg). 

• Ny plan: gå, i noe som føles ut som en storm. Det pøser ned, du har ingen paraply, ingen jakke og ingen livsglede.  

• Du setter på den triste spillelisten din som du bruker som emosjonell støtte.  

Foto: Liv Cecilie Nilsen          Illustrerer: Google maps sier «gå rundt», men du tar snarveien og håper det går bra. 

Trinn 6: Ankom skolen og lat som at du har kontroll 

• Du kommer inn på skolen, klissvåt med en selvsikkerhet du ikke har fortjent. 

• Du hilser (kanskje) på folk du egentlig ikke kjenner med et svakt nikk som sier «jeg lever (i hvert fall på utsiden …) 

• Du finner en plass i klasserommet, den siste ledige stolen. Den skrangler, mangler et bein og står selvfølgelig helt fremst – nesten så du sitter ved siden av læreren.

Trinn 7: Første time – et maraton i mental flukt        

• Læreren starter med å si «I dag skal vi jobbe med et gruppeprosjekt» 

• Du vurderer enda sterkere å forfalske en båtbillett til Bangkok og forsvinne. 

• Du kommer på gruppe med de mest pratsomme menneskene på jord. De snakker hull i hodet på deg. Du prøver å bidra, men hjernen sier bare: 

«Beklager, kan ikke koble til nå, vennligst prøv igjen senere» 

Trinn 8: Lunsj – eller «samle smuler og kalle det et måltid» 

• Du møter vennene dine i kantinen og åpner matboksen. 

• I matboksen finner du en tørr brødskive med noe som en gang var pålegg fra forrige uke.  

• Du prøver å «bytte mat» med noen. Ikke en bit å få, ikke en smule engang. Får ikke mat fra han som akkurat har hamstret inn alt fra butikken heller. 

• Du ender opp med å kjøpe en bolle i kantinen for 50 kroner. Du har nå 2 kroner igjen på kortet og vurderer å ta opp lån. 

Trinn 9: Siste time – Eksistensiell krise i sanntid 

• Kroppen er fysisk til stede, men mentalt ligger du i en dyp dvale. 

• Du har stirret på samme PowerPoint i 23 minutter uten å skjønne om den handler om norsk, samfunnsfag eller global oppvarming, kanskje det er tverrfaglig? 

Trinn 10: Du overlevde! 

• Klokken tikker saktere enn noen gang, du kikker mer på klokken enn på tavla. 

• Du hører endelig klokken ringe og får et lykkerus sendt gjennom kroppen som varer i maks 4 sekunder før du innser at du har en haug med lekser, en prøve på fredag og 16 varslinger på teams. 

• Du reiser deg opp av stolen som en 90 år gammel dame med ryggproblemer og kaster alle tingene dine ned i sekken uten system. En blyant faller ut av sekken, men det er en av dine mindre problemer og tenker: den får sitt eget liv nå. 

• På vei ut gir læreren deg et nikk som sier «ha en fin dag», i retur gir du et halvhjertet smil som sier «du også». 

Trinn 11: Veien hjem  

• Du går ut døra med en energi som kan måles i mikrovolt.  

• Bussjåføren fra morgenen ser deg igjen – denne gangen kommer du deg på. Du går på bussen, setter deg på setet som er lengst unna menneskeheten, innerst og bakerst.  
• Du setter på den samme depressive spillelisten og holder på å sovne i det du innser at du kjørte akkurat forbi ditt eget busstopp. 

• Du må av på neste stopp og gå de ekstra 100 meterne som føles ut som en ekstra mil. 

• Du ankommer huset ditt, åpner døra, river av deg skoa og slenger deg i sofaen. Tv-en er klar for deg, men kontrollen er utenfor rekkevidde, så nå sitter du bare i stillhet og stirrer inn i tv-ens mørke, svarte flatskjerm og har stirrekonkurranse med ditt eget speilbildet. 

Gratulerer, du overlevde dagens utfordringer! 

Du har kjempet mot alarmklokken, motstått fristelsen til å bestille billetter til Bangkok, bekjempet tårer, hatt intense stirrekonkurranser med både veggen og deg selv – og er nå offisielt sertifisert morgentrøtt. 

Belønningen? En tørr brødskive, våte sokker og et enda dypere forhold til den triste spillelisten din.  

Men hei – du kom deg gjennom det. 

Og i kveld skal du selvfølgelig legge deg tidlig … akkurat som i går. 

Lykke til i morgen – vi sees i reprise!